Bokmålsordboka
sprek
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sprek | sprekt | spreke | spreke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sprekere | sprekest | sprekeste |
Opphav
norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2Betydning og bruk
- sterk, spretten, spenstig
Eksempel
- han var sprek i sin ungdom;
- være sprek for alderen
- brukt som adverb:
- det var sprekt gjort
- frisk
Eksempel
- jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
- kraftig og rask
Eksempel
- en sportslig og sprek familiebil