Bokmålsordboka
sprake 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprake | spraker | spraka | har spraka | sprak! |
| spraket | har spraket | |||
| sprakte | har sprakt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spraka + substantiv | spraka + substantiv | den/det spraka + substantiv | spraka + substantiv | sprakende |
| spraket + substantiv | spraket + substantiv | den/det sprakede + substantiv | sprakede + substantiv | |
| den/det sprakete + substantiv | sprakete + substantiv | |||
| sprakt + substantiv | sprakt + substantiv | den/det sprakte + substantiv | sprakte + substantiv | |
Opphav
norrønt spraka, opphavlig lydordBetydning og bruk
jamfør sprakende (1)
Eksempel
- det spraket og brant på peisen