Bokmålsordboka
gnistre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gnistre | gnistrer | gnistra | har gnistra | gnistr!gnistre! |
| gnistret | har gnistret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gnistra + substantiv | gnistra + substantiv | den/det gnistra + substantiv | gnistra + substantiv | gnistrende |
| gnistret + substantiv | gnistret + substantiv | den/det gnistrede + substantiv | gnistrede + substantiv | |
| den/det gnistrete + substantiv | gnistrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- sende ut gnister;sprute med gnister
Eksempel
- kjøre så det gnistrer av meiene
- skinne med funklende glimt
Eksempel
- det gnistret i diamanter;
- snøen gnistret
- vise intense følelser;lyne, lyse
Eksempel
- øynene gnistret av sinne;
- gnistre av liv;
- banne så det gnistrer