Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Betydning og bruk

  1. stort rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemmer, kort hale og små ører;
    Ursus arctos
    Eksempel
    • bjørnen gå i hi om høsten
  2. stor og sterk kar;
    Eksempel
    • en bjørn av en mann

Faste uttrykk

  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • sterk som en bjørn
    svært sterk
Artikkelside

brumme

verb

Opphav

av lavtysk brummen, lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en dyp, summende lyd;
    Eksempel
    • bjørnen brummer;
    • bilen stod og brummet og gikk
  2. gi uttrykk for misnøye
    Eksempel
    • han brummet litt for seg selv
Artikkelside

bringe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bringa

Betydning og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Eksempel
    • skuddet traff bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske;
    Eksempel
    • være bred over bringa;
    • hjertet dunker hardt i bringa
  3. i overført betydning: hjerte (2), sinn (1)
    Eksempel
    • skuffelsen sved i bringa
  4. kjøtt fra brystet på dyr
    Eksempel
    • bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
  5. del av klesplagg som dekker brystet
    Eksempel
    • en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside

nærgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kommer svært nær
    Eksempel
    • bjørnen ble nærgående
  2. som trenger seg på;
    Eksempel
    • han ble nærgående mot henne;
    • nærgående spørsmål
Artikkelside

forplante seg

Betydning og bruk

  1. formere seg
    Eksempel
    • bjørnen er klar for å forplante seg;
    • manetene forplanter seg med kjønnsceller
  2. spre seg
    Eksempel
    • lyden forplanter seg utover i rommet;
    • smerten forplanter seg gjennom kroppen
Artikkelside

gå i hi

Betydning og bruk

Se: hi
  1. om visse pattedyr: gå i vinterdvale i en hule
    Eksempel
    • bjørnen går i hi om høsten
  2. i overført betydning: trekke seg helt tilbake fra selskap med andre
    Eksempel
    • han går i hi når noe butter imot
Artikkelside

hi 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt híð og híði

Betydning og bruk

tilholdssted, yngleplass i hule for visse ville pattedyr
Eksempel
  • bjørnen kommer ut av hiet i april

Faste uttrykk

  • gå i hi
    • om visse pattedyr: gå i vinterdvale i en hule
      • bjørnen går i hi om høsten
    • i overført betydning: trekke seg helt tilbake fra selskap med andre
      • han går i hi når noe butter imot
Artikkelside

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; beslektet med ham (1

Betydning og bruk

  1. hylster av sammenvokste blader omkring nøtter hos hassel, eik og bøk;
    blad som sitter rundt en frukt, for eksempel jordbær og molte
    Eksempel
    • jordbær med hams
  2. skolm og blomsterdeler rundt frøene hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Eksempel
    • bjørnen rister lett på hamsen

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller mennesker: skrinn, tynn
Artikkelside

hann

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Betydning og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til forskjell fra hunn
Eksempel
  • bjørnen var en storvokst hann;
  • hos fuglene har hannen og hunnen ofte ulik fjærdrakt
Artikkelside

gryle

verb

Betydning og bruk

  1. skrike skjærende og langtrukkent
    Eksempel
    • grisen gryler
  2. Eksempel
    • bjørnen grylte
  3. skjelle og smelle;
    klage, syte, sutre
    Eksempel
    • gryle over bensinprisene
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

bjørn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bjǫrn

Tyding og bruk

  1. stort, lode rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemer, kort hale og små øyre;
    Ursus arctos
    Døme
    • bjørnen går i hi om hausten
  2. (stor og) sterk kar;
    Døme
    • ein bjørn av ein kar
  3. (del av) bruksting som til dømes bendekrok til kjetting og blindnagle i tømra hus

Faste uttrykk

  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • sterk som ein bjørn
    svært sterk
Artikkelside

brumme

brumma

verb

Opphav

av lågtysk brummen, lydord

Tyding og bruk

  1. gje frå seg ein djup, summande lyd;
    Døme
    • bjørnen brummar og brumlar;
    • motoren brumma
  2. gje uttrykk for misnøye
    Døme
    • han brumma strengt
Artikkelside

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

Artikkelside

skremsel

substantiv inkjekjønn

skremsle

substantiv hokjønn

Opphav

av skremme (2

Tyding og bruk

  1. det å bli skremd;
    Døme
    • få eit skremsel
  2. noko som verkar skremmande, som ein skremmer med;
    fæl skapnad, stygt syn
    Døme
    • bjørnen var eit skremsel for bygda
  3. Døme
    • tiltaket skulle verke til skremsel og åtvaring
Artikkelside

paling

substantiv hokjønn

Opphav

av pale (3

Tyding og bruk

det å setje av stad eller kome seg unna
Døme
  • bjørnen tok palinga oppetter fjellsida;
  • dei la på paling;
  • eg tok til palings
Artikkelside

Nordstjerna

eigennamn

Tyding og bruk

lyssterk stjerne i Den vesle bjørnen som står nærmast nordpolen på himmelen
Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

  1. gripe (etter), fate, halde
    Døme
    • ta boka;
    • ta fatt i, på noko;
    • ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
    • kle
      • ta av, på (seg) trøya;
      • ta av i kortspel;
      • ta til våpen;
      • ta ordet;
      • ta av for vinden – live, gje livd;
      • ta opp ei sak (til drøfting);
      • ta i eid;
      • ta til nåde;
      • ta til orde;
      • ta til vitet;
      • ta seg saman;
      • ta feil;
      • ta sjansen;
      • ta tak i nokon;
      • sinnet tok han – greip han;
      • ta ei avgjerd
  2. røre, kome nær, nå;
    kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
    Døme
    • ta i, på noko;
    • ta seg på kneet, for panna;
    • det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
    • for varmt å ta i, på;
    • ta varsamt på nokon;
    • ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
    • flyet tek bakken – flyet landar;
    • dei tok land lengst mot nord – nådde;
    • bordet tok i veggen;
    • høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
    • dei nye skoa tek over rista – klemmer;
    • sola, vinden tek godt;
    • arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
    • sjukdomen tok på han;
    • det tek i knea
  3. kalle til seg, velje;
    fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
    Døme
    • ta nokon i lære;
    • ta til ektefelle;
    • ta til seg to foreldrelause;
    • ta for pengane si skuld – gifte seg med;
    • ta fisk på snøre;
    • ta opp poteter;
    • ta heim varer;
    • ta pengar ut or banken;
    • sitatet er teke frå Snorre;
    • faen ta (deg)!
    • ta tjuven;
    • ta til fange;
    • ta ballen;
    • pus ta han!
    • ta imot ballen, gjestene, helsinga;
    • ta gull(medalje);
    • ta stikk;
    • ta roret;
    • ta over styret;
    • ta makta;
    • ta nokon med det gode;
    • dei tok inn mykje i inngangspengar;
    • ta høg rente;
    • ta 50 kr for turen;
    • nokre verb tek dativ på tysk;
    • ta trappa i eitt byks;
    • ta ei festning;
    • ta noko med vald;
    • ta seg til rette;
    • ta lommeboka frå nokon;
    • nabohuset tek (bort) sola;
    • ta luven frå – sjå luv (2;
    • ta hemn;
    • ta att ei gåve;
    • kvar skal ho ta pengar frå?
    • ta noko i arv, bruk;
    • ta form – få, oppnå;
    • ta seg i vare;
    • ta varsel;
    • ta mot til seg;
    • ta lærdom av noko;
    • ta post i barneskulen;
    • båten tek sjøen lett;
    • ta doktorgrad;
    • ta kongsnamn;
    • ta på si kappe – sjå kappe (1);
    • ta ansvaret, skulda for noko;
    • ta vågnaden med noko;
    • ta plass;
    • ta den grå dressen;
    • ta tida til hjelp;
    • ta eit bilete, ei avskrift;
    • ta seg til noko – gjere;
    • ta ein operasjon – bli operert;
    • ta kjolen inn i livet;
    • ta temperaturen, mål – lese av;
    • ta tran;
    • ta seg ein matbit;
    • ta toget
    • i idrett:
      • ta ut (av) laget
    • ha eller tvinge seg til samlege med
      • han tok henne fleire gonger
  4. straffe, banke opp;
    Døme
    • eg skal ta deg kraftig;
    • den store ville ta den vesle;
    • bjørnen tek lam;
    • ta ein angjevar;
    • ta grisen i morgon;
    • ta knekken på
  5. Døme
    • spannet tek to liter;
    • det tok lang tid
  6. halde (for), rekne (for);
    bli påverka av
    Døme
    • ho tok forklaringa raskt;
    • ho tok det bra, med fatning;
    • ta det tungt, lett;
    • ta noko på alvor;
    • ta seg noko ad notam;
    • ta noko bokstavleg;
    • dei tok han for ein annan;
    • kva tek du meg for?
    • ta koking;
    • ta eld – fate eld;
    • ta tukt;
    • ta skade;
    • ta ende
    • refleksivt:
      • hoppa tok seg
  7. gå i ei viss lei;
    Døme
    • ta til venstre;
    • ta heim;
    • ta seg fram;
    • ta seg ein tur;
    • ta fram koppane;
    • ta inn hagebenken;
    • ta båten inn til bryggja;
    • ta los om bord;
    • flyet tek av – etter eng.: lettar
  8. Døme
    • ta og gå heim!
    • ho tok og hoppa ned
    • med preposisjon:
      • det tok til å mørkne;
      • ta på med femte året

Faste uttrykk

  • ta att
    nå att
  • ta att
    òg: gjere motstand
  • ta eit tak
    refse (nokon)
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
  • ta for seg
    snakke alvorleg med (nokon)
  • ta i
    gjere ein ekstra innsats
  • ta kalv
    bli drektig
  • ta lett på
    ikkje la gå inn på seg
  • ta med seg
    føre med seg, røyne og minnast
  • ta på ordet
    (uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
  • ta på senga
    overraske (nokon)
  • ta seg for
    gripe etter noko å halde seg i
  • ta seg til
    (byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
  • ta seg ut
    (etter eng.) drive seg til det ytste
  • ta seg
    bli drektig
  • ta til takke med
    måtte vere nøgd med
  • ta til
    byrje
Artikkelside

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside

bjørneteneste, bjørnetenest

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk etter ein fabel av La Fontaine om bjørnen som skulle jage ei fluge frå nasen til herren sin, men som i staden knuste hovudet hans

Tyding og bruk

velmeint, men keiveleg hjelp som meir blir til skade enn til gagn
Døme
  • gjere nokon ei bjørneteneste
Artikkelside

jalme

jalma

verb

Opphav

norrønt jalma

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bjørnen sette i så det jalma mellom åsane
  2. Døme
    • ho jalma og song
  3. Døme
    • katten jalma etter å få mjølk
Artikkelside
Side 1 av 4