Nynorskordboka
bringe 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bringe | bringa | bringer | bringene |
Opphav
norrønt bringaTyding og bruk
- fremste del av brystet på visse dyr
Døme
- skotet råka bjørnen i bringa
Døme
- ha vondt i bringa;
- vere brei over bringa;
- ha hår på bringa
- i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
Døme
- bli varm i bringa;
- ord som svir i bringa
- kjøt av brystet på dyr
Døme
- bringe av storfe
- del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
- ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
- falle tungt for bringaha motvilje mot;
falle tungt for brystet - slå seg for bringa
- uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
slå seg for brystet (1)- dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
- uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
slå seg for brystet (2)- dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
- slå seg på bringauttrykkje styrke og sjølvtillit;
slå seg på brystet- dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger