Bokmålsordboka
kjempe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjempe | kjempen | kjemper | kjempene |
| hunkjønn | ei/en kjempe | kjempa | ||
Opphav
norrønt kempa; beslektet med kamp (1Betydning og bruk
- uvanlig stor og sterk person;jamfør gigant (1) og rise (1
Eksempel
- kjempen Goliat
- uvanlig dyktig, framstående person;
Eksempel
- hun var en kjempe i kampen for homofiles rettigheter
- plante i slekta Plantago med blader i rosett og små blomster i tett aks eller hode
Eksempel
- groblad er den vanligste kjempen