Bokmålsordboka
gigant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gigant | giganten | giganter | gigantene |
Uttale
giganˊtOpphav
av gresk gigas, flertall gigantes; jamfør giga-Betydning og bruk
- i gresk mytologi: stor, jotunlignende skapning som kjempet mot de olympiske gudene
Eksempel
- en av gigantene i næringslivet