Artikkelside

Bokmålsordboka

bjørn

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bjørnbjørnenbjørnerbjørnene

Opphav

norrønt bjǫrn

Betydning og bruk

  1. stort rovdyr i bjørnefamilien med kraftige lemmer, kort hale og små ører;
    Ursus arctos
    Eksempel
    • bjørnen gå i hi om høsten
  2. stor og sterk kar;
    Eksempel
    • en bjørn av en mann

Faste uttrykk

  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • sterk som en bjørn
    svært sterk