Nynorskordboka
brumme
brumma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brummaå brumme | brummar | brumma | har brumma | brum!brumma!brumme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brumma + substantiv | brumma + substantiv | den/det brumma + substantiv | brumma + substantiv | brummande |
Opphav
av lågtysk brummen, lydordTyding og bruk
- gje frå seg ein djup, summande lyd;
Døme
- bjørnen brummar og brumlar;
- motoren brumma
- gje uttrykk for misnøye
Døme
- han brumma strengt