Nynorskordboka
brumle
brumla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brumlaå brumle | brumlar | brumla | har brumla | bruml!brumla!brumle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brumla + substantiv | brumla + substantiv | den/det brumla + substantiv | brumla + substantiv | brumlande |
Opphav
av tysk brummeln, lydordTyding og bruk
- gje frå seg ein djup, surrande eller burande lyd
Døme
- humla brumla
Døme
- han brumlar og kjeftar