Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1698 treff
Bokmålsordboka
954
oppslagsord
full pupp
Betydning og bruk
full styrke
;
full fart
;
Se:
pupp
Eksempel
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
påheng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som henger på
Eksempel
påhenget på vogntoget
person som følger eller dilter etter
Eksempel
endelig ble vi kvitt det
påhenget!
Artikkelside
puste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen
;
ånde
(
2
II
, 1)
Eksempel
få problemer med å puste
;
lufta vi puster inn
;
han pustet tungt
;
jeg fikk ikke puste
slippe luft gjennom
Eksempel
regntøy som
puster
Faste uttrykk
puste på
stanse arbeidet og hvile litt
la oss puste på og samle krefter
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
puste ut
slappe av
;
hvile
;
jamfør
puste lettet ut
etter noen travle dager kan de puste ut
Artikkelside
pupp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bryst
(2)
Eksempel
ha store pupper
;
barnet får pupp
;
hun gir barnet pupp
Faste uttrykk
full pupp
full styrke
;
full fart
en fest med full pupp og hæla i taket
;
vi skal gi full pupp fra start til mål
Artikkelside
pusse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
putzen
Betydning og bruk
gjøre ren (og blank)
;
rense
Eksempel
pusse
vinduer
;
hun pusser tennene
;
vi har pusset sølvtøyet
;
han måtte pusse nesen
stryke
puss
(
1
I
, 3)
på mur
eller
betong
Faste uttrykk
pusse opp
sette i stand
det gamle huset ble pusset opp
pusse på
rette eller pynte på
språket kunne vært pusset på
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden
;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
daffe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå og slenge
;
dra seg
Eksempel
vi bare daffet litt rundt
Artikkelside
horn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
horn
Betydning og bruk
utvekst av
keratin
på hodet hos visse hovdyr
Eksempel
kuer og geiter kan ha horn
;
oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
hard substans som
horn
(1)
er laget av
;
hornstoff
,
keratin
Eksempel
knapper av
horn
;
være hardt som
horn
gjenstand laget av horn fra ku
eller lignende
Eksempel
blåse i horn
;
drikke fra hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
krutthorn
ting som ligner
eller
opprinnelig lignet
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
blåseinstrument av messing med traktformet åpning
Eksempel
hun spiller horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
krumt bakverk med spiss i begge endene
Eksempel
vi spiste horn med ost til lunsj
brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut
eller
ligner et horn
Eksempel
Romsdalshornet er en populær topptur
;
landene på Afrikas Horn
;
seile rundt Kapp Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som ligner
obo
, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
få horn
bli
bedradd
av noen
ha et horn i siden til
bære nag til
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger
;
jamfør
sjuende far i huset
fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
løpe/stange hornene av seg
ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
han må få stange hornene av seg mens han er ung
;
stormen har løpt hornene av seg
sette horn på
være
utro
(2)
mot
ta tyren/oksen ved hornene
gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
trekke hornene til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
rike
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ríki
‘herredømme, makt’
Betydning og bruk
land
(
1
I
, 2)
,
stat
(1)
Eksempel
Norge er et fritt
rike
som etterledd i ord som
kongerike
lydrike
i overført betydning: tenkt område
Eksempel
i fantasiens rike
;
barndommens rike
;
Guds rike
i
biologi
: høyeste formelle kategori i systematisk inndeling av naturen
;
regnum
Eksempel
vi regner med riker også for sopp og bakterier
som etterledd i ord som
dyrerike
planterike
Faste uttrykk
det tredje rike
det nazistiske Tyskland
i all verdens rike
brukt forsterkende
hva i all verdens rike driver dere med?
Artikkelside
replikere
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
replikasjon
Betydning og bruk
skape på nytt
;
gjenta, reprodusere
Eksempel
roboten kan replikere ny tekst ut fra store mengder data
;
i denne studien replikerte vi funn som var gjort tidligere
Artikkelside
Nynorskordboka
744
oppslagsord
opplagd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
leggje
Tyding og bruk
som ein ikkje kan ta feil av eller vere i tvil om
;
avgjord
,
sjølvsagd
Døme
saka er
opplagd
;
vi såg nokre opplagde feil
i god form
;
i godt humør
Døme
kjenne seg kvikk og
opplagd
;
ikkje vere
opplagd
til å gjere noko
Artikkelside
oppleve
oppleva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘leve til noko skjer’
Tyding og bruk
vere med på
;
røyne
(
2
II)
,
sjå
(
2
II)
Døme
ikkje få oppleve det store skiftet
;
vi opplevde mykje på turen
føle
(
2
II
, 3)
,
kjenne
(
2
II
, 3)
,
oppfatte
(2)
Døme
korleis opplever du tapet?
Artikkelside
ramme alvor
Tyding og bruk
stort alvor, fullt alvor
;
Sjå:
ram
Døme
ta noko på ramme alvor
;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside
rakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rakke
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid
;
hjelpar for
bøddel
(1)
dårleg kar
;
kjeltring
,
fark
(
1
I
, 2)
Døme
din rakkar!
i bunden form
eintal
, brukt som kraftuttrykk:
fanden
(
1
I)
Døme
gje rakkaren
;
visst for rakkaren!
Faste uttrykk
fy til rakkaren
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rammr
Tyding og bruk
fast,
urikkeleg
flink, dugande
Døme
han er ram på ski
;
dei er ramme i matematikk
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Døme
ho er ram til å lyge
beisk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Døme
vere ram i smaken
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noko på ramme alvor
;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside
fy til rakkaren
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
;
Sjå:
fy
,
rakkar
Døme
fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside
kalle
kalla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalla
Tyding og bruk
rope (på)
;
bodsende
Døme
kalle på hunden
;
pliktene kallar
;
kalle inn til møte
;
bli kalla av Gud
;
bli kalla opp over radioen
;
er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
filmen kalla fram tårene
;
produsenten måtte kalle attende vara
utnemne
(
2
II)
Døme
ho vart kalla til biskop
gje namn
;
tiltale som
;
karakterisere som
Døme
dei kalla dottera Saima
;
vi kallar henne sjefen
;
kalle seg fagmann
;
kalle seg rik
;
føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar
;
kallar du det å rydde?
rope
utnamn
til
;
skjelle ut
Døme
dei kallar meg!
stå og kalle kvarandre
Faste uttrykk
kalle opp
gje namn etter noko eller nokon
dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut
;
plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
(prøve å) kontakte
til dømes
gjennom eit radiosamband
flygeleiaren kalla opp flyet
Artikkelside
dyrke
2
II
dyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrka
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med jord for å få avling
Døme
dyrke jorda
;
dyrke opp nytt land
brukt som adjektiv
garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde
;
avle
(
2
II
, 1)
Døme
dyrke korn
;
dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag
;
ære
(
2
II
, 3)
Døme
dyrke avgudar
akte
(3)
,
beundre
(2)
,
forgude
Døme
vi dyrkar idrettsheltar
odle
(2)
,
utvikle
Døme
dyrke ein hobby
;
vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside
temje
,
temme
temja, temma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
temja
;
av
tam
Tyding og bruk
gjere
tam
(2)
;
dressere
Døme
temje
ein unghest
styre
(
2
II)
,
tøyme
Døme
temje
sinnet sitt
øve
,
trene
(
2
II)
Døme
temje
seg opp
styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
Døme
temje fossefallet
;
vi har temja naturkraftene
Artikkelside
produktiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
mellomalderlatin
Tyding og bruk
som skaper (økonomiske) verdiar
;
som kastar mykje av seg
;
som gjev stor avling eller talrikt avkom
Døme
produktivt arbeid
;
produktiv jord
;
produktive potetsortar
;
kvinner og menn i produktiv alder
som produserer mange åndsverk
;
verksam
(1)
,
fruktbar
(3)
Døme
ein produktiv forfattar
;
ha ei produktiv tid som kunstnar
som bidreg til framsteg
Døme
vi treng ein god debatt og produktive framlegg
i
språkvitskap
,
særleg
om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
Døme
'-ist' er eit produktivt etterledd
;
den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside
Forrige side
Side 9 av 96
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100