Bokmålsordboka
ånde 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ånde | ånder | ånda | har ånda | ånd! |
| åndet | har åndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ånda + substantiv | ånda + substantiv | den/det ånda + substantiv | ånda + substantiv | åndende |
| åndet + substantiv | åndet + substantiv | den/det åndede + substantiv | åndede + substantiv | |
| den/det åndete + substantiv | åndete + substantiv | |||
Opphav
norrønt andaBetydning og bruk
Eksempel
- leve og ånde for noe;
- ånde ut og inn
- gi inntrykk av
Eksempel
- huset åndet av høytid og ro