Bokmålsordboka
utånde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utånde | utånder | utånda | har utånda | utånd! |
| utåndet | har utåndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utånda + substantiv | utånda + substantiv | den/det utånda + substantiv | utånda + substantiv | utåndende |
| utåndet + substantiv | utåndet + substantiv | den/det utåndede + substantiv | utåndede + substantiv | |
| den/det utåndete + substantiv | utåndete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk ausatmenBetydning og bruk
dra sitt siste sukk, dø