Nynorskordboka
tøyme
tøyma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøymaå tøyme | tøymer | tøymde | har tøymt | tøym! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tøymd + substantiv | tøymt + substantiv | den/det tøymde + substantiv | tøymde + substantiv | tøymande |
Opphav
norrønt teyma; av taumTyding og bruk
- få eller halde styr på;styre, tygle, temje
Døme
- tøyme tunga si;
- tøyme sinnet sitt;
- tanken er ikkje god å tøyme
- dra, hale (etter ein taum, eit tau eller liknande)
Døme
- tøyme inn fisk;
- tøyme ei ku etter lasset