Nynorskordboka
øve
øva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å øvaå øve | øver | øvde | har øvd | øv! |
| har øvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| øvd + substantiv | øvd + substantiv | den/det øvde + substantiv | øvde + substantiv | øvande |
| øvt + substantiv | ||||
Opphav
av lågtysk oven; same opphav som tysk übenTyding og bruk
- innarbeide og tilpasse organismen til dei spesielle rørslene som går inn i ein arbeidsmetode, og å auke eller halde ved lag tempoet i desse rørslene;gjere dugande ved stadig bruk eller oppattaking av det som skal lærast;lære opp, trene
Døme
- ein god pianist må øve fleire timar dagleg
- ofte refleksivt:
- øve seg på fiolinen;
- øve seg i boksing
- ofte i uttrykk med adverb:
- øve inn ein ny song, eit nytt teaterstykke;
- øve opp organa i kroppen;
- øve seg opp til å bli blant dei beste
Døme
- øve dåd, bragd, manndomsverk