Bokmålsordboka
obo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en obo | oboen | oboer | oboene |
Opphav
av fransk hautbois, av haut ‘høy’ og bois ‘tre’Betydning og bruk
treblåseinstrument med munnstykke av to sammenklemte rør