Bokmålsordboka
stat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stat | staten | stater | statene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’Betydning og bruk
- geografisk område som utgjør en selvstendig politisk enhet;
Eksempel
- Europas stater;
- en fri og selvstendig stat
Eksempel
- staten Ohio i USA
- fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)
Eksempel
- være ansatt i staten;
- betale skatt til stat og kommune;
- staten må støtte utsatte næringer
Faste uttrykk
- stat i statenorgan eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land
- i middelalderen var kirken en stat i staten