Bokmålsordboka
kongerike
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerikakongerikene |
Betydning og bruk
- stat som styres av en konge eller dronning;
Eksempel
- kongerikene Norge og Sverige
- i overført betydning: område der noen dominerer eller har full kontroll
Eksempel
- øya var guttens eget kongerike