Nynorskordboka
dressere
dressera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dresseraå dressere | dresserer | dresserte | har dressert | dresser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dressert + substantiv | dressert + substantiv | den/det dresserte + substantiv | dresserte + substantiv | dresserande |
Opphav
frå fransk ‘ordne’; samanheng med dressTyding og bruk
lære opp dyr til lydnad eller til visse handlingar
Døme
- dressere ein hund
- brukt som adjektiv
- dresserte elefantar