Artikkelside

Nynorskordboka

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å temjaå temjetemtamdehar tamttem!
å temmaå temmetemmertemdehar temt
temte
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
tamd + substantivtamt + substantivden/det tamde + substantivtamde + substantivtemjande
temd + substantivtemt + substantivden/det temde + substantivtemde + substantivtemmande
temt + substantivden/det temte + substantivtemte + substantiv

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene