Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur
Artikkelside

hopp 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hopp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • haren kom i lange hopp;
    • kattungen lekte med hopp og sprett
  2. hopping som idrettsøvelse (for eksempel på ski eller i friidrett)
    Eksempel
    • Norge gjorde det bra i hopp og løp;
    • delta både i hopp og langrenn
  3. oppbygning i skibakke der hopperne tar sats
    Eksempel
    • komme godt ut fra hoppet
  4. i overført betydning: sprang (1)
    Eksempel
    • her gjør fortellingen et hopp fram til 1940;
    • teknologien har gjort et hopp framover
Artikkelside

ovarenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av en hoppbakke som ligger ovenfor hoppet;
til forskjell fra unnarenn
Artikkelside

hogge i

Betydning og bruk

snakke hardt og brått;
Se: hogge
Eksempel
  • han hogde i så vi hoppet i stolene
Artikkelside

honorere

verb

Opphav

av latin honorare, av honor ‘heder, ære’; jamfør honnør

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vi må honorere dem som vil gjøre en innsats;
    • dommerne honorerte hoppet for lavt
  2. Eksempel
    • honorere en sjekk
Artikkelside

hoppe på

Betydning og bruk

slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse);
Se: hoppe
Eksempel
  • vi hoppet på en sydentur
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

mislykket, mislykka, mislykt

adjektiv

Opphav

jamfør mis- og lykkes

Betydning og bruk

som ikke svarer til innsatsen eller forventningen;
feilslått
Eksempel
  • kaka ble mislykket;
  • hoppet var totalt mislykket;
  • frukthøsten var mislykket;
  • kjenne seg mislykket;
  • mislykkede forsøk
Artikkelside

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert
Artikkelside

hoppe bukk

Betydning og bruk

hoppe skrevs over en foroverbøyd person;
Se: bukk
Eksempel
  • de hoppet bukk i skolegården
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover
Artikkelside

ovanrenn, ovarenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av ein hoppbakke som ligg ovanfor hoppet;
til skilnad frå unnarenn (2)
Artikkelside

honorere

honorera

verb

Opphav

av latin honorare, av honor ‘heider, ære’; jamfør honnør

Tyding og bruk

  1. Døme
    • honorere ein forfattar;
    • honorere ein prestasjon;
    • dommarane honorerte hoppet for dårleg
  2. løyse inn, innfri (1)
    Døme
    • honorere ein veksel
Artikkelside

kopiere

kopiera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør kopi

Tyding og bruk

  1. lage kopi;
    ta avtrykk;
    skrive av
    Døme
    • kopiere ei fil;
    • læraren kopierte opp ein artikkel til elevane
  2. gjere etter
    Døme
    • dei prøver å kopiere stilen til filmstjerna;
    • ingen greidde å kopiere hoppet hans
  3. ta avtrykk av fotografisk plate eller film
    Døme
    • kopiere filmen
Artikkelside

mislykka, mislukka

adjektiv

Opphav

jamfør lykkast

Tyding og bruk

som ikkje svarer til innsatsen eller forventinga;
feilslått, uheldig
Døme
  • ein mislykka freistnad;
  • hoppet var totalt mislykka;
  • grønsakene vart mislykka i år;
  • kjenne seg mislykka
Artikkelside

sprett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sprette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ball med dårleg sprett;
    • det er for mykje sprett på hoppet – hoppkanten peikar for mykje opp
  2. Døme
    • få ein sprett på kleda
  3. smådyr i ferskvatn
  4. Døme
    • ein liten sprett av ein kar
Artikkelside

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgang – i kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgang – dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bak – på buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgang – ha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside

unnarenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. unnabakke (for aking eller skirenning)
    Døme
    • no er det unnarenn resten
  2. del av hoppbakke nedanfor hoppet
    Døme
    • hoppe ned unnarennet
Artikkelside

tilløp, tillaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høgdehopp med og utan tilløp
    • òg: oppbygg ovanfor hoppet i ein hoppbakke der ein tek fart frå;
      stillas (2)
      • det var isa i tilløpet
  2. Døme
    • elva har fleire tilløp
  3. første (usikre) teikn til noko;
    Døme
    • tilløp til meir realisme;
    • merke tilløp til panikk
Artikkelside

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Døme
    • tennsats;
    • satsen på ei fyrstikke
  2. i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ei tekst som skal prentast
  3. i brennevinsbrenning: råstoff som er blanda saman til gjæring
    Døme
    • satsen er utgått
  4. i hopping: samla tilhopp som innleiing til det eigenlege hoppet
    Døme
    • ta sats og hoppe;
    • bomme, treffe i satsen
  5. fastsett pris, takst, tariff
    Døme
    • prosentsats;
    • nye satsar for dei statstilsette
  6. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  7. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    vere klar til prenting
Artikkelside
Side 1 av 2