Bokmålsordboka
jumpe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å jumpe | jumper | jumpa | har jumpa | jump! |
jumpet | har jumpet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
jumpa + substantiv | jumpa + substantiv | den/det jumpa + substantiv | jumpa + substantiv | jumpende |
jumpet + substantiv | jumpet + substantiv | den/det jumpede + substantiv | jumpede + substantiv | |
den/det jumpete + substantiv | jumpete + substantiv |
Opphav
av engelsk jumpBetydning og bruk
springe i ett hopp;
hoppe, bykse
Eksempel
- jumpe om bord i båten