Bokmålsordboka
honorere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å honorere | honorerer | honorerte | har honorert | honorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| honorert + substantiv | honorert + substantiv | den/det honorerte + substantiv | honorerte + substantiv | honorerende |
Opphav
av latin honorare, av honor ‘heder, ære’; jamfør honnørBetydning og bruk
Eksempel
- vi må honorere dem som vil gjøre en innsats;
- dommerne honorerte hoppet for lavt
Eksempel
- honorere en sjekk