Bokmålsordboka
påskjønne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påskjønne | påskjønner | påskjønnet | har påskjønnet | påskjønn! |
| påskjønte | har påskjønt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påskjønnet + substantiv | påskjønnet + substantiv | den/det påskjønnede + substantiv | påskjønnede + substantiv | påskjønnende |
| den/det påskjønnete + substantiv | påskjønnete + substantiv | |||
| påskjønt + substantiv | påskjønt + substantiv | den/det påskjønte + substantiv | påskjønte + substantiv | |
Betydning og bruk
sette pris på, belønne
Eksempel
- bli påskjønt for sin innsats for bedriften