Bokmålsordboka
bykse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bykse | bykser | bykste | har bykst | byks! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bykst + substantiv | bykst + substantiv | den/det bykste + substantiv | bykste + substantiv | byksende |
Opphav
norrønt byxa sér ‘hoppe’, trolig gjennom lavtysk; fra middelhøytysk bückezen ‘hoppe som en bukk’Betydning og bruk
gjøre et byks;
springe, hoppe
Eksempel
- bykse ut gjennom døra;
- bykse over bekken;
- han bykset opp trappa;
- hunden bykset til