Nynorskordboka
løne, lønne
løna, lønna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lønaå løne | løner | lønte | har lønt | løn! |
| å lønnaå lønne | lønner | lønn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| lønt + substantiv | lønt + substantiv | den/det lønte + substantiv | lønte + substantiv | lønande |
| lønnande | ||||
Opphav
norrønt launa; av løn (1Tyding og bruk
- gje i vederlag
Døme
- løne nokon for noko
- brukt som adjektiv
- lønande arbeid
Døme
- løne nokon godt;
- bedrifta lønte dei dårleg
Faste uttrykk
- løne seg
- gje (god) forteneste;
gje rimeleg vederlag- drifta løner seg ikkje
- vere klokt;
vere umaken verdt- det løner seg ikkje å bli sint