Bokmålsordboka
bukk 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bukk | bukken | bukker | bukkene |
Opphav
norrønt bukkrBetydning og bruk
- innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk (1, 1))
Eksempel
- sperre av et område med bukker;
- bilen er kommet opp på bukken
- som etterledd i ord som
- sagbukk
- sperrebukk
- gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Eksempel
- kasse, hest og bukk;
- han kom sjelden over bukken i gymtimen
- fremste slede i geitdoning
Faste uttrykk
- hoppe bukkhoppe skrevs over en foroverbøyd person
- de hoppet bukk i skolegården
- hoppe bukk over ikke ta hensyn til;
utelate- neste post på programmet kan vi hoppe bukk over