Artikkelside

Bokmålsordboka

stabukk

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stabukkstabukkenstabukkerstabukkene

Opphav

av bukk (1

Betydning og bruk

sta, egensindig person