Bokmålsordboka
stabukk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stabukk | stabukken | stabukker | stabukkene |
Opphav
av bukk (1Betydning og bruk
sta, egensindig person
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stabukk | stabukken | stabukker | stabukkene |