Bokmålsordboka
sprette 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprette | spretter | spratt | har sprettet | sprett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprettet + substantiv | sprettet + substantiv | den/det sprettede + substantiv | sprettede + substantiv | sprettende |
| den/det sprettete + substantiv | sprettete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sprettaBetydning og bruk
- hoppe, fare, fyke;jamfør sprettende (1)
Eksempel
- sprette fram på gulvet;
- fisken spretter;
- knappene spratt ut av jakka;
- det var så vondt at tårene spratt
Eksempel
- løvet har sprettet ut
- stå opp;
Eksempel
- sola spretter