Bokmålsordboka
sprette 1
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sprette | spretter | spratt | har sprettet | sprett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sprettet + substantiv | sprettet + substantiv | den/det sprettede + substantiv | sprettede + substantiv | sprettende |
den/det sprettete + substantiv | sprettete + substantiv |
Opphav
norrønt sprettaBetydning og bruk
- springe ut, spire
Eksempel
- løvet spretter (ut)
- som adjektiv i presens partisipp:
- spirende og sprettende liv
- stå opp, renne (2, 4)
Eksempel
- sola spretter