Nynorskordboka
honorere
honorera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å honoreraå honorere | honorerer | honorerte | har honorert | honorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| honorert + substantiv | honorert + substantiv | den/det honorerte + substantiv | honorerte + substantiv | honorerande |
Opphav
av latin honorare, av honor ‘heider, ære’; jamfør honnørTyding og bruk
Døme
- honorere ein forfattar;
- honorere ein prestasjon;
- dommarane honorerte hoppet for dårleg
- løyse inn, innfri (1)
Døme
- honorere ein veksel