Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
baute
verb
Vis bøyning
Opphav
av
baut
Betydning og bruk
krysse
(
1
I
, 6)
mot vinden
;
gå baut
Eksempel
baute
seg opp mot vinden
Artikkelside
vende
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
venda
;
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
transitivt
:
snu
(
2
II
, 1)
Eksempel
vende
høyet
;
vende
sokkene
;
vende
nesen hjemover, mot nord
;
vende
tommelen ned
–
se
tommel
;
vende
seg til myndighetene
–
henvende seg til
;
lykken vendte seg
;
alt vendte seg til det beste
;
hvor en snur og
vender
seg
–
overalt
ordtak:
gammel vane er vond å
vende
–
legge av
intransitivt
: ta en annen retning,
snu
(
2
II
, 2)
Eksempel
vende
hjem(over), tilbake
;
vende
i tide
i seiling: baute
klar til å
vende
!
snu og
vende
på alt
;
det blir ikke bra samme hvordan en snur og
vender
på det
peke i en viss retning
rommet
vender
(ut) mot sjøen
Faste uttrykk
vende en ryggen
holde seg borte fra en
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd, redskap
eller lignende
raskt (mot noe)
Eksempel
slå
i en spiker
;
slå
noe i stykker
;
slå
til en
;
slå
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
en helseløs, i hjel
;
være helt
slått
ut av varmen
–
helt utenfor, satt ut av spill
;
slå
seg igjennom som musiker
–
overleve som
;
slå
seg for sitt bryst
–
se
bryst
(2)
;
slå
seg på brystet
–
se
bryst
;
slå
ut med armene
;
slå
med vingene
;
slå
takten
;
slå
inn 20 kr på kasseapparatet
;
slå
asken av sigaretten
;
slå
på harpe, tromme
;
slå
en pasning
–
i fotball
;
hesten slo bakut
hogge av, skjære
bjørnen slo fem sauer
–
drepte
;
slå
gress med ljå
støte
,
dunke
Eksempel
slå
seg fordervet
;
slå
ut en tann
;
slå
hodet mot noe
banke
(
2
II
, 2)
,
pulsere
Eksempel
mitt hjerte
slår
for deg
beseire
Eksempel
i overført betydning
:
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
;
bli
slått
ut i en turnering
–
satt utenfor
;
slå
en i samløp
;
fienden er
slått
tvinge
(
2
II)
slå
under seg store landområder
;
slå
angrepet tilbake
;
slå
fienden på flukt
ramme
(
3
III)
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
–
syntes plutselig klart
;
bli
slått
av en ulykke
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
en
slående
karakteristikk
–
rammende
gjøre virkning
et teaterstykke som
slår
lage lyd, smell
Eksempel
seilene slo friskt i vinden
;
vinduet stod og slo
;
tordenen slo
;
klokka
slår
lage
,
frambringe
Eksempel
slå
leir
;
slå
krøll på halen
;
slå
en strek over
–
i overført betydning
: betrakte som glemt ; se
strek
;
slå
en sirkel
;
slå
en ring om noe
utføre
slå
mynt
–
prege; også: tjene penger ; se
mynt
(1)
;
slå
triller
;
slå
alarm
;
slå
ild
;
muren slo sprekker
;
slå
en tunnel
;
slå
stiften
–
se
stift
(
1
I)
binde, legge omkring
Eksempel
slå
armene rundt halsen på en
;
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
knytte
(
2
II
, 1)
slå
knute på seg
;
slå
en knute
helle (raskt)
Eksempel
slå
lens
–
se
lens
(
2
II)
;
slå
i seg en dram
;
slå
en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
slå
øynene ned
–
rette
;
slå
opp, etter noe i et leksikon
–
åpne for å undersøke
;
slå
boka sammen
;
slå
opp boka
;
slå
opp døra
;
slå
døra igjen
bevege seg raskt
viseren slo ut
trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
i overført betydning
:
styrte, komme (farende)
en rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
;
bølgene slo over båten
blaffe
flammene slo i været
fortelle
,
erklære
Eksempel
slå
av en prat
–
prate
;
slå
noen konkurs
gå
Eksempel
slå
et slag over golvet
baute
båten slo seg opp mot vinden
med ulik
betydning
i faste uttrykk:
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
–
føre til
;
slå
ut i full blomst
–
springe ut
;
slå
sammen
–
forene
;
slå
av, på lyset, motoren
–
kople inn, ut
brukt
refleksivt
med ulik
betydning
Eksempel
slå
seg i lag med
–
gi seg i lag med
;
sykdommen slo seg på lungene
–
angrep
;
slå
seg til ro
–
roe seg
;
slå
seg til ro med
–
nøye seg med
vri
døra har
slått
seg
Faste uttrykk
få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig
eller
rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn
Artikkelside
slage
verb
Vis bøyning
Opphav
av
slag
(
1
I)
Betydning og bruk
krysse
(
1
I
, 6)
,
baute
spasere
gå i sikksakk, sjangle
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
baute
bauta
verb
Vis bøying
Opphav
av
baut
Tyding og bruk
krysse
(
1
I
, 6)
mot vinden
;
gå baut
Døme
baute seg opp mot vinden
Artikkelside
vende
3
III
venda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
venda
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
snu
(
2
II
, 1)
;
leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
Døme
vende kyrne or åkeren
;
vende høyet
;
plogen vender grastorva
;
vende skjortekragen
;
vende nasen heimover, mot nord
;
vende tommelen ned
–
sjå
tommel
ordtøke:
gammal vane er vond å vende
–
å leggje av seg
;
vende seg til eit stort publikum
–
vilje nå mange
;
vende seg til styresmaktene
–
spørje seg føre hos, gå til
;
lykka vende seg
;
kjenne kor magen vender seg
ta ei anna lei,
snu
(
2
II
, 2)
Døme
vende heim(over), tilbake
;
vende om
–
òg rel:; sjå
omvende
i segling:
baute
klar til å vende!
snu og vende på alle ting
–
sjå
snu
(
2
II
, 2)
peike i ei viss lei
det vender mot sjøen
avhende, byte bort, selje
Døme
vende noko i pengar
Faste uttrykk
vende ryggen
halde seg borte frå (nokon)
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
slage
slaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
slag
(
1
I)
Tyding og bruk
baute
,
krysse
(
1
I)
spasere
,
sverme
gå i krokete linje
;
rage
(
1
I)
,
sjangle
Artikkelside
beite
4
IV
beita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
beita
‘få til å bite’
Tyding og bruk
om dyr: ete gras
eller
anna grøde på rot
Døme
rein som beiter i fjellet
la husdyr
beite
(
4
IV
, 1)
Døme
beite kyrne heime
nytte til
beite
(
3
III
, 2)
Døme
beite enga
samle
beit
(
1
I)
få fisk til å
bite
(3)
få noko kvast til å
bite
(4)
spenne (hest) føre slede, vogn
eller liknande
Døme
beite hesten for
;
beite ifrå
baute
,
loffe
(
2
II)
Artikkelside