Nynorskordboka
omvende
omvenda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å omvendaå omvende | omvender | omvende | har omvendt | omvend! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
omvend + substantiv | omvendt + substantiv | den/det omvende + substantiv | omvende + substantiv | omvendande |
Opphav
frå tysk bekehren, av latin convertere; jamfør konvertereTyding og bruk
få nokon til å skifte tru eller oppfatning;
jamfør omvend (3)
Døme
- omvende folk til kristendomen;
- omvende ein folkemusikkhatar
Faste uttrykk
- omvende segskifte tru eller oppfatning;
bli religiøs- syndaren har omvendt seg