Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
196 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

bank 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tråleren befant seg ute på bankene
Artikkelside

bank 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk banque, fra italiensk banca, banco ‘pengevekslerdisk’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som benk

Betydning og bruk

  1. institusjon som tar imot innskudd av penger, gir lån, driver handel med verdipapirer og utfører pengetransaksjonstjenester
    Eksempel
    • sette penger i banken;
    • sikker som banken
  2. bygning der en bank (2, 1) holder til
    Eksempel
    • gå i banken
Artikkelside

bank 3

substantiv hankjønn

Opphav

av banke (2

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • få bank;
    • gi noen bank;
    • vi fikk bank av svenskene i fotball
Artikkelside

bank 4

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som bank (3

Betydning og bruk

enkel bankelyd, enkelt dunk
Eksempel
  • et bank i veggen
Artikkelside

banke 2

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Eksempel
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Eksempel
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Eksempel
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Eksempel
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    • kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    • i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid
Artikkelside

reservefond

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

midler (i bank eller akjeselskap) som er satt av til å dekke uventede utgifter og lignende
Artikkelside

rane

verb

Opphav

av ran

Betydning og bruk

begå et ran;
røve, plyndre, stjele
Eksempel
  • rane en bank;
  • de ranet til seg penger;
  • rane til seg politisk makt
Artikkelside

soussjef

substantiv hankjønn

Uttale

su-

Opphav

fra fransk av sous ‘under’

Betydning og bruk

undersjef (i bank eller større firma)
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne døra;
    • åpne frakken;
    • åpne et brev;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    • bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    • betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    • gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

nettbank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

system for tjenester som en bank tilbyr på internett (1)
Eksempel
  • gå inn i nettbanken og betale regninger
Artikkelside

Nynorskordboka 101 oppslagsord

bank 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • dei fiska heilt ute på bankane
Artikkelside

bank 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk banque, frå italiensk banca, banco ‘pengevekslardisk’, opphavleg germansk; same opphav som benk

Tyding og bruk

  1. institusjon som tek mot innskot av pengar, gjev lån, driv handel med verdipapir og yter ymse tenester når det gjeld veksling og overføring av pengar og valuta
    Døme
    • setje pengar i banken;
    • sikker som banken
  2. bygning der ein bank (2, 1) held til
    Døme
    • gå i banken
  3. (reserve)lager, opplagsstad
Artikkelside

bank 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av banke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit bank i veggen
  2. Døme
    • få bank;
    • gje nokon bank;
    • vi fekk bank av svenskane i fotball
Artikkelside

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    • kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    • i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside

reservefond

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

midlar (i bank eller aksjeselskap) som er sette av til å dekkje uventa utgifter og liknande
Artikkelside

rente 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renta, frå mellomalderlatin; av latin reddere ‘gje igjen’

Tyding og bruk

  1. inntekt i prosent av kapital som er lånt ut eller sett i bank
    Døme
    • få renter av sparepengane
  2. prosentrekna godtgjersle for retten til å disponere kapital
    Døme
    • ei rente på 4 prosent pro anno;
    • betale renter og avdrag

Faste uttrykk

  • effektiv rente
    rente på lån per år, irekna gebyr og andre kostnader;
    til skilnad frå nominell rente
  • gje att med renter
    reagere kraftig
  • nominell rente
    rente på lån per år, utan at gebyr og andre utgifter er rekna med;
    til skilnad frå effektiv rente
Artikkelside

rane 2

rana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
  • rane ein bank;
  • dei rante til seg pengar;
  • dei styrta regjeringa og rante til seg makta
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Tyding og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir dregen frå den summen ein veksel (eller eit anna verdipapir) lyder på når han blir omsett
  2. prosentsats som diskonto (1) blir rekna ut etter;
    Døme
    • Noregs Bank sette opp diskontoen
Artikkelside

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
Side 1 av 11