Bokmålsordboka
rane
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rane | raner | rana | har rana | ran! |
| ranet | har ranet | |||
| rante | har rant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rana + substantiv | rana + substantiv | den/det rana + substantiv | rana + substantiv | ranende |
| ranet + substantiv | ranet + substantiv | den/det ranede + substantiv | ranede + substantiv | |
| den/det ranete + substantiv | ranete + substantiv | |||
| rant + substantiv | rant + substantiv | den/det rante + substantiv | rante + substantiv | |
Opphav
av ranBetydning og bruk
begå et ran;
røve, plyndre, stjele
Eksempel
- rane en bank;
- de ranet til seg penger;
- rane til seg politisk makt