Nynorskordboka
bank 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein bank | banken | bankar | bankane | 
Opphav
gjennom fransk banque, frå italiensk banca, banco ‘pengevekslardisk’, opphavleg germansk; same opphav som benkTyding og bruk
- institusjon som tek mot innskot av pengar, gjev lån, driv handel med verdipapir og yter ymse tenester når det gjeld veksling og overføring av pengar og valutaDøme- setje pengar i banken;
- sikker som banken
 
- bygning der ein bank (2, 1) held tilDøme- gå i banken