Artikkelside

Bokmålsordboka

bank 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bankbankenbankerbankene

Opphav

gjennom fransk banque, fra italiensk banca, banco ‘pengevekslerdisk’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som benk

Betydning og bruk

  1. institusjon som tar imot innskudd av penger, gir lån, driver handel med verdipapirer og utfører pengetransaksjonstjenester
    Eksempel
    • sette penger i banken;
    • sikker som banken
  2. bygning der en bank (2, 1) holder til
    Eksempel
    • gå i banken