Nynorskordboka
rane 2
rana
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ranaå rane | ranarraner | rante | har rant | ran! |
ranar | rana | har rana | ran!rana!rane! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rant + substantiv | rant + substantiv | den/det rante + substantiv | rante + substantiv | ranande |
rana + substantiv | rana + substantiv | den/det rana + substantiv | rana + substantiv |
Opphav
av ranTyding og bruk
gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
- rane ein bank;
- dei rante til seg pengar;
- dei styrta regjeringa og rante til seg makta