Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren

hekte 2

verb

Opphav

av lavtysk hechten; samme opprinnelse som hefte (2

Betydning og bruk

  1. feste sammen med hekte (1, 1)
    Eksempel
    • hekte en kofte;
    • hekte kroken på døra;
    • hekte sammen noe
  2. henge seg opp eller bli sittende fast i noe
    Eksempel
    • gasspedalen hektet seg opp;
    • hun hektet foten fast i en rot;
    • alpinisten hektet i den nest siste porten;
    • hekte seg opp i detaljer;
    • kan jeg hekte meg på dere?
  3. Eksempel
    • bli hektet for smugling
  4. i fotball: stoppe ulovlig;
    Eksempel
    • spilleren ble hektet innenfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • være hekta på
    • være avhengig av
      • være hekta på heroin
    • være veldig interessert i
      • jeg er helt hekta på denne serien

arrestasjon

substantiv hankjønn

Uttale

arestasjoˊn

Betydning og bruk

det å arrestere (1);
midlertidig fengsling (til en etterforskning er ferdig og dommen er avsagt);
Eksempel
  • gå til arrestasjon av en mistenkt

sette fast

Betydning og bruk

feste; også: arrestere;
Se: sette

huke 2

verb

Opphav

av huk (2

Betydning og bruk

  1. stikke eller hekte (hake, krok eller lignende) inn i ring eller annen åpning
    Eksempel
    • huke båtshaken i fortøyningsringen;
    • huke en nøkkel inn på nøkkelringen
  2. gripe eller dra til seg med hake, krok eller lignende
    Eksempel
    • huke fisken opp i båten
  3. få tak i;
    fakke, arrestere
    Eksempel
    • tyvene ble raskt huket

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å holde seg fast

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fastfeste;
      • sette noe i avisenrykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette segsige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fastmålbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deiglage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette oppgjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et husreise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noeutsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra

romstere

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’

Betydning og bruk

  1. rote, skape uorden
    Eksempel
    • tyvene hadde romstert forferdelig
  2. bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene romsterte ute i stua

pågripe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pågripe tyven

arretere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som arrestere

Betydning og bruk

låse bevegelige deler av et finstilt måleinstrument

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten

Nynorskordboka 14 oppslagsord

arrestere

arrestera

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’

Tyding og bruk

  1. setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
    Døme
    • arrestere ein mistenkt;
    • bli arrestert for fyll
  2. syne at noko ikkje er rett
    Døme
    • arrestere ein påstand;
    • debattanten vart arrestert av ordstyraren

hekte 2

hekta

verb

Opphav

av lågtysk hechten; same opphav som hefte (2

Tyding og bruk

  1. hefte saman med hekte (1, 1)
    Døme
    • hekte saman kjolen i nakken;
    • hekte kroken på døra
  2. hengje seg opp eller bli sitjande fast i noko
    Døme
    • foten hekta seg fast i ei rot;
    • alpinisten hekta i den nest siste porten;
    • gasspedalen hekta seg opp;
    • ikkje hekt deg opp i detaljar;
    • kan eg hekte meg på dykk?
  3. Døme
    • rømlingane vart hekta etter få dagar
  4. i fotball: stoppe ulovleg;
    Døme
    • spelaren vart hekta innanfor 16-meteren

Faste uttrykk

  • vere hekta på
    • vere avhengig av
      • vere hekta på heroin
    • vere veldig interessert i
      • eg er heilt hekta på denne serien

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer

leggje i lekkjer

Tyding og bruk

Sjå: lekkje
  1. i overført tyding: ta vekk fridom

setje fast

Tyding og bruk

feste, binde (noko);
setje i beit; målbinde;
òg: arrestere (nokon);
Sjå: setje

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast

pågripe

pågripa

verb

Tyding og bruk

arrestere (på grunnlag av mistanke);
Døme
  • tre personar blei pågripne

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gataseie opp frå husrom;
    • setje på portengje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisafå prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på endesnu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn pågjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetenepå omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øllage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp motgjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje segsige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte

romstere

romstera

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘arrestere, beslagleggje’

Tyding og bruk

  1. rote, skape uorden
    Døme
    • tjuvane hadde romstert forferdeleg
  2. bråke, halde leven
    Døme
    • ungane romsterte ute i stova

pågriping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fakke, hekte, setje fast, arrestere;
i jus: fridomsrøving på grunnlag av mistanke, det vil seie utan at det ligg føre formell rettsavgjerd om fengsling