Bokmålsordboka
pågripelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pågripelse | pågripelsen | pågripelser | pågripelsene |
Betydning og bruk
- det å pågripe
- i jus: kortvarig frihetsberøvelse på grunnlag av mistanke, det vil si uten at det foreligger formell rettsavgjørelse om fengsling;