Bokmålsordboka
hefte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hefte | hefter | hefta | har hefta | heft! |
| heftet | har heftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hefta + substantiv | hefta + substantiv | den/det hefta + substantiv | hefta + substantiv | heftende |
| heftet + substantiv | heftet + substantiv | den/det heftede + substantiv | heftede + substantiv | |
| den/det heftete + substantiv | heftete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hepta, av hapt ‘bånd, lenke, hindring’Betydning og bruk
- gjøre fast;feste (2, 1) sammen
Eksempel
- papirene var heftet sammen med en binders
- sitte fast;være forbundet med;klebe
Eksempel
- malingen hefter godt på veggen
- i overført betydning: være knyttet til, henge ved
Eksempel
- det heftet stor gjeld på huset;
- det hefter store mangler ved arbeidet
- være økonomisk ansvarlig for
Eksempel
- hun hefter personlig for alle utgifter
Faste uttrykk
- hefte seg vedbry seg med;
legge merke til;
huske på- hun heftet seg lett ved detaljer;
- hvorfor hefte seg ved slike ting?