Nynorskordboka
romstere
romstera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å romsteraå romstere | romsterer | romsterte | har romstert | romster! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| romstert + substantiv | romstert + substantiv | den/det romsterte + substantiv | romsterte + substantiv | romsterande |
Opphav
frå lågtysk ‘arrestere, beslagleggje’Tyding og bruk
- skape uorden;
Døme
- tjuvane hadde romstert forferdeleg
- halde leven, fare hardt fram;
Døme
- ungane romsterte ute i stova