Bokmålsordboka
hekte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hekte | hekten | hekter | hektene |
| hunkjønn | ei/en hekte | hekta | ||
Opphav
av lavtysk hechte; jamfør hekte (2Betydning og bruk
- liten krok eller hake av metall;krok og malje som hører sammen
Eksempel
- en kjole med hekter i ryggen
- stokker eller lekter som blir lagt over et tak for å holde det bedre sammen
Faste uttrykk
- komme til hektene igjenkomme seg igjen;
komme ovenpå igjen- de kom raskt til hektene igjen etter anstrengelsen