Bokmålsordboka
romstere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å romstere | romsterer | romsterte | har romstert | romster! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| romstert + substantiv | romstert + substantiv | den/det romsterte + substantiv | romsterte + substantiv | romsterende |
Opphav
fra lavtysk egentlig ‘arrestere, beslaglegge’Betydning og bruk
- rote, skape uorden
Eksempel
- tyvene hadde romstert forferdelig
- bråke (2, holde leven
Eksempel
- ungene romsterte ute i stua