Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
krangle
krangla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
kranga
‘slepe seg fram’
;
i
tyding
3 frå
svensk
Tyding og bruk
trette
(
2
II)
,
kjekle
;
yppe til strid
;
lage bråk
Døme
krangle og kjekle
;
krangle om betalinga
slite eller ta seg fram med møde
Døme
krangle seg opp til huset
ikkje verke eller fungere skikkeleg
;
fuske
(2)
Døme
motoren kranglar
;
ryggen har begynt å krangle
Artikkelside
yppe
yppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
yppa
‘lyfte opp’ og
yppast
‘briske seg’, av
upp
‘opp’
Tyding og bruk
eggje eller hisse (til)
Døme
yppe strid
;
yppe til bråk
vise ein utfordrande oppførsel
;
krangle med
Døme
yppar du, eller?
du må berre ikkje kome her og yppe, gut!
Faste uttrykk
yppe seg
vise seg
;
briske seg
han tok til å yppe seg politisk òg
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
jamfør
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
slite
(
2
II
, 4)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
ha mykje å
stri
med
;
dei strei og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Døme
stri
mot overmakta
;
ho
strei
med gråten
kjempe i krig
;
jamfør
stridande
Døme
dei har stride for fedrelandet
krangle
(1)
,
trette
(
2
II)
;
jamfør
stridast
Døme
dei strei om småting
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova
;
dette strei mot vanleg folkeskikk
Faste uttrykk
stri imot
kjempe imot (nokon)
prøve å stå imot (noko)
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
keike
keika
verb
Vis bøying
Opphav
av
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bøye bakover eller til sida
Døme
keike hovudet
vrikke
(2)
,
vri
(
2
II
, 1)
Døme
keike foten
terge, plage folk med motseiing
og liknande
;
krangle, trasse
Faste uttrykk
keike seg
bøye seg bakover
Artikkelside
jangle
jangla
verb
Vis bøying
Opphav
i tydingane ‘krangle’ og ‘tale’ påverka av
hangle
Tyding og bruk
gå ustøtt, vingle
;
gå og slenge
tale att og fram, jatte
(små)krangle
Faste uttrykk
jangle med
jatte med
Artikkelside
fred
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
friðr
Tyding og bruk
tilstand utan krig
Døme
i krig og fred
;
det er fred i området
;
det rår fred i området
;
arbeid for fred i verda
slutt på ein krig
;
fredssemje
,
våpenkvile
Døme
freden i 1945
;
gjere fred
;
slutte fred
;
freden i Versailles
særleg
i
eldre
tid: lovfesta tryggleik,
rettstrygd
,
grid
godt forhold, semje, harmoni
Døme
leve i fred og semje med nokon
;
halde fred med grannen
;
eit fredens menneske
;
eit fredsens menneske
som etterledd i ord som
husfred
tilstand utan uroing
;
stille
(
1
I
, 2)
,
ro
(
2
II
, 3)
Døme
ha fred til å gjere noko
;
få arbeide i fred
;
ete i fred
;
få gå i fred
;
sitje i fred og ro
;
her er ikkje levande fred å få for bråk
som etterledd i ord som
arbeidsfred
opphøgd, fullkomen ro
;
mild stemning
Døme
det kviler fred over grenda
som etterledd i ord som
helgefred
helgedagsfred
julefred
indre ro og harmoni
Døme
fred i hjartet
;
fred i hugen
;
fred i sjela
;
ikkje ha fred på seg
som etterledd i ord som
sjelefred
harmoni med Gud
;
frelse
(
1
I
, 2)
Døme
ha fred med Gud
;
få Guds fred
;
Herren gjeve deg fred
brukt i ynske, helsing og velsigning
Døme
Guds fred!
Guds fred i huset!
fred vere med deg!
fred med deg!
far bort i fred!
far i fred!
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
ane fred og ingen fare
tru seg trygg
halde fred
vere stille, ikkje krangle
hald fred!
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
vrengle
,
rengle
vrengla, rengla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vrang
Tyding og bruk
vere vrang og vrien i tale
;
tverke, krangle, trette
Døme
vrengle seg inn på folk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100