Avansert søk

272 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tro 5, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (1 og tro (4

Betydning og bruk

  1. holde for sant eller sannsynlig;
    anta
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • det gikk raskere enn jeg trodde;
    • jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve noe slik
  2. forestille seg;
    tenke seg;
    mene
    Eksempel
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg;
    • tro godt om noen
  3. ha tiltro til;
    stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord
  4. være sikker på at noe guddommelig eksisterer;
    være kristen;
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • den som tror, skal ha evig liv
  5. være overbevist om at noe overnaturlig fins
    Eksempel
    • barna trodde på julenissen
  6. brukt i infinitiv for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

tro 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt trú; beslektet med trygg og trøst

Betydning og bruk

  1. det å tro (5, 1) noe;
    personlig mening eller tanke;
    overbevisning, forestilling
    Eksempel
    • det er min faste tro at det er slik;
    • leve i den tro at alt er i orden;
    • la dem bare bli i den troen
  2. sterk følelse av at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at en person kan klare noe;
    tiltro;
    motsatt mistro (1
    Eksempel
    • ha god tro på seier;
    • de mistet troen på at de ville lykkes;
    • de har ikke tro på henne
  3. religiøs overbevisning;
    mytisk forestilling
    Eksempel
    • den kristne tro;
    • troen på Gud;
    • være sterk i troen;
    • troen på forfedrenes ånder
  4. Eksempel
    • love noe på tro og ære

Faste uttrykk

  • i god tro
    uten å vite hvordan situasjonen virkelig er
    • gjøre en avtale i god tro

tro 4, tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; beslektet med tro (1 og tro (5

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tro tjener;
    • lang og tro tjeneste;
    • være tro mot sin ektefelle;
    • være noen tro
  2. Eksempel
    • en tro kopi

Faste uttrykk

  • tradisjonen tro
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tro ble møtet avsluttet med sang

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun ble lokket og truet
  2. være en trussel for;
    virke farlig (for);
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen
  3. overtale, presse, nøde
    Eksempel
    • hun truet i seg litt mat;
    • true ungene i seng

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet

Nynorskordboka 268 oppslagsord

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tru tenarar;
    • lang og tru tenest;
    • vere tru mot ideala;
    • vere nokon tru
  2. Døme
    • ein tru kopi

Faste uttrykk

  • tradisjonen tru
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tru opna dei med ein song

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

antroposofi

substantiv hankjønn

Uttale

antroposofiˊ

Opphav

av antropo- og -sofi

Tyding og bruk

teosofisk retning (3), lære (1, 3) kjenneteikna av ei tru på å nå ei gradvis djupare innsikt i både metafysikk og vitskap gjennom åndeleg trening (grunnlagd av Rudolf Steiner)

ukristeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med kristen tru;
    Døme
    • ukristelege tankar;
    • dei levde eit ukristeleg liv
  2. Døme
    • det er eit ukristeleg vêr i dag
    • brukt som forsterkande adverb:
      • det er ukristeleg kaldt ute;
      • eg måtte stå opp ukristeleg tidleg

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);
Døme
  • det har vore tvil om avgjerda var rett;
  • det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
  • eg er i tvil om kva eg skal gjere;
  • det rår tvil om opphavet;
  • skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i tvil
    ikkje vere overtydd om noko;
    tvile på noko eller nokon
    • forklaringa vart trekt i tvil;
    • retten drog påstanden i tvil
  • feie all tvil til side
    overtyde (nokon) heilt om noko
  • ha sine tvil
    vere uviss;
    tvile
  • heve over all tvil
    vere heilt sikkert
  • la tvilen kome tiltalte til gode
    la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
  • reise tvil
    skape tvil eller mistru om noko
  • så tvil om
    skape tvil eller uvisse om noko
    • advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
  • under tvil
    brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
    • under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
  • utan tvil
    heilt sikkert
    • utan tvil var ho den beste kandidaten

tuss, tusse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurs og þuss

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen;
    Døme
    • tru på tussar og troll;
    • ein liten grå tuss;
    • vere plaga av tussane
  2. i norrøn mytologi: troll (1), jotun
  3. lite, svakt menneske;

ta tida til hjelp

Tyding og bruk

bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går;
Sjå: tid

tilbøyeleg

adjektiv

Opphav

frå dansk, kanskje etter tysk geneigt

Tyding og bruk

  1. som pleier eller er disponert for å gjere noko bestemd
    Døme
    • ho er tilbøyeleg til å køyre for fort;
    • han har alltid vore tilbøyeleg til å overdrive
  2. freista til;
    halle i retning av
    Døme
    • eg er tilbøyeleg til å gje meg;
    • eg er tilbøyeleg til å tru at du har rett