Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
129 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
tom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taumr
Betydning og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
Artikkelside
tom
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tómr
Betydning og bruk
som er uten innhold
Eksempel
tomme
hyller
;
postkassa er
tom
ubebodd
,
øde
(
2
II)
;
uten inventar
Eksempel
et
tomt
rom
;
huset har stått
tomt
i over et år
;
folke
tom
;
det ble
tomt
etter dem
–
de ble savnet
uten rot i virkeligheten, verdiløs
Eksempel
tomme
beskyldninger, løfter, trusler
;
tomme
fraser
som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
Eksempel
kjenne seg
tom
innvendig
;
være
tom
for ideer
;
et
tomt
blikk, smil
Faste uttrykk
gå tom for
ha brukt opp (noe nødvendig)
med to tomme hender
på bar bakke
på tom mage
(arbeide) uten å ha spist
Artikkelside
pumpe
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
suge eller presse væske eller gass gjennom (rør)ledning eller kanal ved hjelp av en
pumpe
(
1
I)
Eksempel
pumpe
vann
;
pumpe
opp en fotball
bevege seg rytmisk
eller
støtvis
Eksempel
blodet
pumpet
ut av såret
Faste uttrykk
pumpe inn
tilføre (i stor mengde)
staten har pumpet penger inn i næringen
pumpe jern
trene med vekter
pumpe noen for noe
få noe ut av noen
de pumpet ham for informasjon
være pumpa
være tom eller utslitt
hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside
være pumpa
Betydning og bruk
være tom eller utslitt
;
Se:
pumpe
Eksempel
hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside
tomme tønner ramler mest
Betydning og bruk
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
;
Se:
ramle
,
tom
,
tønne
Artikkelside
møte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǿta
Betydning og bruk
komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig
;
treffe, støre på
Eksempel
møte venner
;
møte i retten
;
onkel
møter
dere på stasjonen
;
jeg møtte henne utenfor butikken
;
hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor
;
oppleve, erfare
Eksempel
møte motgang
;
møte nye utfordringer
;
bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot
;
sette seg imot
;
hindre, stoppe
Eksempel
møte
krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
Brann
møter
Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
gå tom for krefter
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
Artikkelside
lufttom
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tom for luft
;
uten luft
Eksempel
et
lufttomt
rom
Artikkelside
mengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mang en
Betydning og bruk
stort kvantum, masse, overflod
;
stort antall
Eksempel
kjøpe en
mengde
forskjellige ting
;
plukke mengder av blomster
;
ha store mengder mat
;
det kom snø i store mengder
så
eller
så mye
;
kvantum,
masse
(3)
;
antall
Eksempel
en passelig
mengde
fett i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengde
nedbørmengde
i
matematikk
: samling av
elementer
Eksempel
endelig
mengde
;
uendelig
mengde
;
tom mengde
som etterledd i ord som
delmengde
i
bestemt form
entall: de fleste
;
allmennheten
,
massen
Eksempel
skille seg ut fra mengden
;
mengdens krav
i
bestemt form
entall: samling av mennesker
;
folkemasse
,
folkemengde
Eksempel
oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller
;
tomme tønner ramlar mest
–
sjå
tønne
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
kome til tomt hus
einsam
,
audsleg
det er tomt etter han
–
han er sakna
om person, sinn, andletsuttrykk
og liknande
: som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
utan røyndom, verdilaus
Døme
tomme ord, skuldingar, lovnader
Faste uttrykk
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
Artikkelside
tomme
3
III
tomma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
Tyding og bruk
fingre
,
fomle
Artikkelside
vere pumpa
Tyding og bruk
vere tom eller utsliten
;
Sjå:
pumpe
Døme
han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside
pumpe
2
II
pumpa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
suge
eller
presse væske
eller
gass gjennom (røyr)leidning
eller
kanal ved hjelp av ei
pumpe
(
1
I)
Døme
pumpe vatn
;
pumpe opp ballen
røre seg rytmisk eller støytvis
Døme
blodet pumpa ut av såret
Faste uttrykk
pumpe inn
tilføre (i stor mengd)
det er pumpa mykje pengar inn i prosjektet
pumpe jern
trene med vekter
pumpe nokon for noko
få noko ut av nokon
dei pumpa henne for siste nytt
vere pumpa
vere tom eller utsliten
han var heilt pumpa på slutten av dagen
Artikkelside
møte
2
II
møta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿta
Tyding og bruk
kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
Døme
møte motgåande trafikk
brukt som adjektiv:
møtande trafikk
kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig
;
treffe, støyte på
Døme
møte vener
;
møte i retten
;
onkel møter dykk på stasjonen
;
eg møtte henne utanfor butikken
;
eg har aldri møtt nokon av dei
bli stilt framfor
;
oppleve, erfare
Døme
møte motstand
;
møte nye utfordringar
;
bli møtt med jubel
gjere motstand mot
;
setje seg imot
;
hindre, stoppe
Døme
møte krisa med økonomiske tiltak
kjempe eller spele mot
Døme
Brann møter Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
sjå nokon i auga
møte fram
kome, troppe opp
møte opp
kome til avtalt tid og stad
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
møte veggen
brått gå tom for krefter
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
Artikkelside
tomøskje
,
tomeske
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tom øskje
Artikkelside
tomme tønner ramlar mest
Tyding og bruk
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
;
Sjå:
ramle
,
tom
,
tønne
Artikkelside
lufttom
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tom, fri for luft
;
utan luft
Døme
eit lufttomt rom
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang ein
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
(3)
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100