Bokmålsordboka
falsk 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
falsk | falskt | falske | falske |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
falskere | falskest | falskeste |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’Betydning og bruk
- ikke virkelig eller egentlig (1);
Eksempel
- gi en falsk forklaring;
- falske forhåpninger;
- på falske premisser;
- falsk alarm
Eksempel
- falske venner;
- gi et falskt bilde av noe
- med urene toner
Eksempel
- falsk sang
- brukt som adverb:
- hun synger falskt
Faste uttrykk
- falsk kruppkrupplignende betennelse i strupehodet;
jamfør krupp - falsk nyhetsak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
- de sprer falske nyheter på nettet
- spille falsktjukse i kortspill