Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

mæle 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke med rustent mæle
  3. i sammensetninger: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

mål 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være grov i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i et geografisk område eller av en viss gruppe;
    Eksempel
    • skrive på målet
  3. særlig brukt som etterledd i sammensetninger: utsagn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få ordene fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

miste mål og mæle

Betydning og bruk

bli stum;
ikke få fram et ord;
Se: mæle, mål
Artikkelside

målløs 2, mållaus 2

adjektiv

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

som ikke kan snakke;
Eksempel
  • jeg har vært målløs i to dager;
  • bli målløs av skrekk
Artikkelside

miste munn og mæle

Betydning og bruk

bli stum;
ikke få fram et ord;
Artikkelside

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside

falle i staver

Betydning og bruk

bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker;
Se: stav
Artikkelside

østers

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, gjennom latin, fra gresk ostreion ‘østers, musling’; jamfør norrønt óstra femininum

Betydning og bruk

musling av familien Ostreidae
Eksempel
  • stum som en østers – helt stum
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

stum

adjektiv

Opphav

lågtysk; samanheng med stamme (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan eller vil snakke
    Døme
    • vere fødd stum;
    • stum som ein østers – heilt tagal, uvillig til å snakke
  2. utan ord
    Døme
    • det låg ei stum bøn i auga hennar;
    • stum sorg
  3. som ikkje blir uttalt
    Døme
    • t er stum i pronomenet «det»
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

mæle 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snakke med lågt mæle
  3. i samansetningar: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
Artikkelside

mål 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere grov i målet;
    • skjelve i målet
  2. system av ord og ordformer som blir brukt i eit geografisk område eller av ei viss gruppe;
    Døme
    • det norske målet;
    • dei klassiske måla;
    • på vårt mål;
    • teateret spelar på målet
  3. særleg brukt som etterledd i samansetningar: utsegn, avtale, sak

Faste uttrykk

  • få mål for seg
    få orda fram
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
Artikkelside

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside

mållaus 2

adjektiv

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

som ikkje kan snakke;
Døme
  • eg var så forkjølt at eg var reint mållaus;
  • bli mållaus av skrekk
Artikkelside

miste mål og mæle

Tyding og bruk

bli stum;
ikkje få fram eit ord;
Sjå: mæle, mål
Artikkelside

miste munn og mæle

Tyding og bruk

bli stum;
ikkje få fram eit ord;
Sjå: miste, munn, mæle
Artikkelside

falle i stavar

Tyding og bruk

(om kjerald) gå sund;
gløyme seg;
bli stum av beundring el. forundring;
Sjå: stav
Artikkelside

dummy

substantiv hankjønn

Uttale

dømˊmi

Opphav

frå engelsk ‘stum person’

Tyding og bruk

  1. naturtru modell i full størrelse
    Døme
    • ein dummy i full målestokk av bygga
  2. gjenstand som blir brukt til narring, som erstattar ein annan, eller markerer staden han manglar
    Døme
    • med ein dummy fastspent i bilbeltet i førarsetet
  3. blindemann i bridge
Artikkelside
Side 1 av 2