Artikkelside

Bokmålsordboka

stamme 3

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stammestammerstammahar stammastam!
stammethar stammet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
stamma + substantivstamma + substantivden/det stamma + substantivstamma + substantivstammende
stammet + substantivstammet + substantivden/det stammede + substantivstammede + substantiv
den/det stammete + substantivstammete + substantiv

Opphav

norrønt stama; beslektet med stam (2 og stemme (3

Betydning og bruk

tale støtvis, hakkende, stotre (på grunn av talefeil eller nervøsitet)
Eksempel
  • barn som stammer, blir ofte ertet;
  • bli nervøs og begynne å hakke og stamme