Bokmålsordboka
østers
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en østers | østersen | østersøsterser | østersene |
Opphav
fra lavtysk, gjennom latin, fra gresk ostreion ‘østers, musling’; jamfør norrønt óstra femininumBetydning og bruk
musling av familien Ostreidae
Eksempel
- stum som en østers – helt stum